Greetings
Her er vi igjen
Vi har bestemt oss for å lage en anonym undersøkelse i dag.
Vi har spurt en anonym person. Vi kan dessverre ikke angi hvem han er ettersom han vil være anonym.
Vi har spurt følgende spørsmål i den anonyme undersøkelsen:
Hva heter du?
(løk)- lø + (Sitte på en hest) + (I skogen går vi på en?) + (Avisa Nordland. Psst.. forkortelsen)
Hva spiser du til middag?
(Blodpøl) - blod + (Noe du gjør med øynene) + og + (Kjedelig fag på skolen) - tte + ka+ (noe du gjør i en båt) + (september måned nr?)

Så over til alvoret:
Har du noen gang følt deg støtt av en anonym undersøkelse?
Ja. I dag føler jeg meg støtt av deg, kom deg vekk.
Hvordan føles det å være anonym?
Vårt intervjuobjekt sier som så: Vel, når man er anonym kjenner man en sterk smerte som begynner i magen og brer seg oppover mot nakken og gir en sterk hodepine. Det gir meg også en sterk trang til å stikke en fyrstikk i øret.
Som anonym, hvilke utfordringer møter du i dagliglivet?
Du får etterhvert problemer med daglige gjøremål, og ingen vet hvem du er ettersom du er anonym.
Du begynner å få en trang til å danse quickstep til tider, men det verste er trangen til å høre på kammermusikk.
Ja.. en trist historie. Men til tross for dette er det flere anonyme i blant oss som tør å komme fram. Det er mer akseptert i samfunnet i dag å være anonym, og etterhvert får vi nok en anonym lov tilrettelagt for de som ønsker å være anonyme. La oss håpe dette.
I mellomtiden
Adjø
og takk til alle anonyme. Vi er der for dere.. selv om vi ikke ved hvem dere er <3
